Synkende lønnsomhet for hotellene i Oslo og Akershus i 2014?

Tilbudet av nye hotellrom er større enn etterspørselen. Dette er ikke et fenomen begrenset til Oslo og Akershus, men også godt synlig for en rekke andre byer og regioner over det ganske land.

Last ned PDF-versjon

HRR -Hotell, Restaurant & Reiseliv - april 2014

Les fagartikkelen i PDF-format her

Med hotellåret 2013 tilbakelagt og dokumentert gjennom mer eller mindre ferske og pålitelige hotellstatistikker, er det kanskje tid for å fokusere på hva som kan være et scenario for det inneværende året. Situasjonsbildet kan like godt passe inn for hele landet, men vi har her kun valgt å fokusere på Oslo og Akershus. Først og fremst fordi det inneholder den største konsentrasjonen av hoteller, rom og hotellsenger, men også fordi det er en sentral markedsplass som også kan tjene som en pekepinn for næringen andre steder i landet. Allikevel vil regionale forskjeller være godt synlig, og også årsakssammenhengen til disse. 

Tilveksten av nye hotellrom i de siste 5 årene fra og med 2009 og frem til 2014, er for Oslo og Akershus på 3864 rom. Ikke mye isolert sett, men målt i antall romdøgn (dvs. antall nye rom x antall åpningsdager), er tallet på hele 1.410.360 flere romdøgn. Det tilsvarer en tilvekst i perioden på 25,9 %. Ved inngangen til 2014 og 2015 er det besluttet og/eller planlagt ytterligere 1091 nye hotellrom inn i dette markedet. Noen av konsekvensene dette kan få, tar vi for oss i denne artikkelen. Bakteppet for denne artikkelen er disse faktorene. Det særnorske lønns- og kostnadsnivået, tilbud- og etterspørselssituasjonen, og sist, men ikke minst - den økte tilbudskapasiteten i form av flere hotellrom.

 

En sterk økonomi bidrar til god lønnsvekst og økte investeringer

Et lands økonomi bedømmes oftest etter sitt brutto nasjonalprodukt, i korthet, den samlede verdien av varer og tjenester minus olje/gass og utenriks skipsfart. Norsk økonomi er for en vesentlig del eksponert mot olje- og gassrelatert næring. En næring som både har vært lønns- og kostnadsdrivende for det øvrige samfunns- og næringsliv, noe som har medført at det norske lønns- og kostnadsnivået ligger vesentlig høyere enn våre handelspartnere. Også nær sagt alle andre næringer, som f.eks. hotell og reiseliv, har blitt berørt av dette. Det som har vært bra, er at det har resultert i økt etterspørsel etter varer og tjenester fra andre aktører og bransjer, som f.eks. restaurant og hotell. Det har hersket en slags Klondyke-stemning over lang tid, noe vi selvfølgelig skal være glade for. Også for Oslo og Akershus har investeringsviljen i hotell vært stor i løpet av siste 5-års periode, og enda flere hoteller er under planlegging. Både nye, men også utvidelser av eksisterende. Det er all grunn til å mane til en smule forsiktighet, for etterspørselen av «nye hotellrom» fylles ikke like raskt med et tilsvarende antall «nye gjester». Faktisk er utnyttelsen av den samlede tilbudskapasiteten svakt nedadgående, mens oppnådd gjennomsnittspris per solgt rom er stagnerende, foreløpig. Ja, vel - men forhåpentligvis tjener hotellene tilstrekkelig penger til å opprettholde den nødvendige inntjeningen for at det hele skal gå i pluss. Det er, og vil alltid være slik, at gode produkter etterspørres først, men når alle produkter er påfallende lik hverandre, så begynner «noen» å rabattere prisene hvis etterspørselen uteblir.

 

Tilbudskapasiteten i Oslo og Akershus

Den grafiske gjengivelsen nedenfor viser den samlede romkapasiteten for begge fylker. Tilveksten kan ved første øyekast synes beskjeden, men gjøres denne om til romdøgn ( #rom x driftsdager) gir dette et stort volum som skal fylles opp med gjester som forklart nærmere innledningsvis.

 

 

Det ovennevnte grafikk best kan sammenholdes med, er grafikken som dels viser utnyttelses av den tilgjengelige hotellromskapasiteten (beleggs- % , rom), samt oppnådd GRP (gj.snittspris) per solgt rom for begge fylker. Utnyttelsen for Oslo viser en svak nedgang i samme 5-års periode, mens Akershus ligger stabil i den samme perioden. Dvs. at sistnevnte har lykkes med å selge store deler av den økte kapasiteten. Dvs. at antall gjestedøgn i snitt for denne perioden har øket med 6,7 % mot Oslos 3,5 %.

 

 

Den gode gjennomsnittsprisen hotellene oppnår, kan i vesentlig grad tilskrives det faktum at det er ferie/fritidssegmentet som har øket mest i denne perioden, noe som betyr at det som regel er et høyere gjennomsnittsantall boende per rom. Akershus har her en markant økning, som igjen skriver seg fra noen gode år der Gardermoen har vært brukt som transitthavn til og fra Norge, som følge av «billigere utenlandsferier». Det gjenstår å se om dette vedvarer nå som kronen har blitt billigere sammenlignet med en del valutaer det er nærliggende å sammenligne seg med. Det er allikevel en tankevekker at vi har et kostnads- og lønnsnivå som i gjennomsnittet ligger vesentlig høyere enn de ferielandene vi har besøkt de senere årene. En billigere krone for utlendinger, er derfor bare én side av det særnorske kostnadsnivået turister møter under et besøk hos oss. Importvarer vil samtidig også bli dyrere av samme årsak.

 

Grafikken over viser at oppnådd gj.snittspris per solgt rom har holdt seg stabil. Det som imidlertid uroer noe, er at kostnads- og lønnsøkningen i gjennomsnitt har vært høyere enn de prisene hotellene har klart å ta ut. Det til tross, har måleenheten

RevPAR gjennom samme 5-års periode holdt seg stabil. At den gikk ned fra 2009 til 2010, henger sammen med at dels økte kapasiteten sammenlagt for begge fylker slik at tilbudskapasiteten økte totalt med ca. 519.760 flere romdøgn, samtidig som det kun ble solgt ca. 271.552 flere romdøgn. Det er dette vi synes er i ferd med å skje ved inngangen til 2014. Flere paralelle likheter fra den gang kan synes å være i ferd med å gjenta seg. (Se grafikk nedenfor).

 

I korthet betyr dette at hotellene har effektivisert den delen av driften, noe som igjen bidrar til økt inntjening på losjiinntektene. Hvorvidt dette sammen med andre tiltak går ut over totalproduktet hva angår kvalitet og service, vil en kanskje først merke når ens eget hotell ikke lengre er førstevalget. Da kan det være for sent.

Ved inngangen til et nytt hotellår er følgende forhold verdt å følge godt. Den norske kronen har svekket seg mot valutaer som samtidig representerer våre besøkende turistnasjoner. Det er bra, men vi tror ikke det vil være tilstrekkelig for at Norge skal få en kraftigere økning i turisttrafikken for 2014. Norske varer- og tjenester på hjemmemarkedet vil forbli både to og tre ganger dyrere enn de landene som representerer våre turistbesøkende på norske hoteller. Et annet forhold er at en fortsatt svekkelse av den norske kronen, også bidrar til økt prisstigning på bl.a. vareimport. Prisene per hotellrom er allikevel isolert sett lave, også i europeisk målestokk. Det er alt det andre som er dyrere hos oss.

Norsk industri er mer eksportorientert idag enn tidligere. Innen enkelte industrier er også deler av verdiskapningen høyere på varer/tjenester som produseres utenfor landets grenser. Deler av industri- og næringsliv befinner seg på en global markedsplass. Taperne er norske arbeidsplasser. Store arbeidsplasser som Statoil, Telenor og nær sagt en samlet shippingflåte, har dels outsourcet mye av sin virksomhet, men også valgt vekst gjennom oppkjøp og investeringer utenfor landets grenser, der rammebetingelsene er annerledes. Kravet til produktivitet, lønnsomhet og verdiskapning er helt avgjørende for å kunne opprettholde økonomisk bærekraft.

Norsk nærings- og samfunnsliv er så vidt i startgropen på en effektivitetsforbedring, også for hotell, reiseliv og transport. Scandic og Rica slås sammen til ett selskap. Det er helt sikkert bra i den tiltagende konkurransen om gjestene. Eieren EQT representerer et solid og langsiktig eierskap. Wallenberg-familien har et langt forhold til hotellbransjen gjennom sitt eierskap til bl.a. Grand Hotel i Stockholm.

 

Markedssegmenter i endring og ikke pålitelig statistikk

Kurs-/konferansemarkedet er rammet ved at flere og flere møter legges til egen arbeidsplass, men også ved at moderne teknologi som Skype, telefon- og videomøter og samarbeid via nettjenester osv. har bidratt til en strukturendring for dette segmentet. På landsbasis er det en beskjeden økning for 2013 på 1,0 % mot 2012. For Oslo/Akershus samlet er økningen på 6,6 % . For disse to fylkene er det spesielt større kongresser som bidrar til den regionale veksten.

Yrkestrafikken har holdt seg noenlunde stabil. På landsbasis er økningen for 2013 mot fjoråret på 0,7 %, mot Oslo/Akershus sammenlagt 0,5 %. Ting kan tyde på at større virksomheter bevisst er i ferd med å skjære ned på sine samlede utgifter. Det kan være en medvirkende årsak til at etterspørsel av hotellovernattinger vil bremse opp noe.

Ferie-/fritidssegmentet har gjennomgått en betydelig strukturendring. Vi tror dessverre at nordmenn fortsatt vil feriere utenfor landets grenser fremfor her hjemme. Dette samtidig som at utlendinger dels fortsatt vil synes at norsk valuta er kostbar, men enda mer at norske varer/tjenester er enda dyrere sammenlignet med deres egne land. På landsbasis er det for 2013 en nedgang mot 2012 på 1,2 %. Tilsvarende en økning for Oslo/Akershus sammenlagt på 10,2 %. Vi vil hevde at mye av dette er «transitt-gjester» på vei til/fra utlandet.

I likhet med andre er også vi brukere av SSBs Hotellstatistikk. Statistikkene er bra, men påliteligheten i hva «hotellene» rapporterer inn, er både sprikende og tidvis feil. Kurs/konferanser lagt til en weekend kan bli lagt inn som ferie/fritid, kun fordi vedkommende som har lagt inn gjestene opplever dette som en «frihelg». Dette er ikke SSBs feil, men et lokalt ansvar ute på hotellene. Dog kunne kjedene lagt noen føringer for hvordan dette bør og skal føres. Det må være også i deres interesse å ha best mulig sannhetsinformasjon om formålet med gjestenes bruk av overnatting.

 

Utviklingen i antall gjestedøgn for Oslo og Akershus

Hver for seg og samlet viser ovennevnte 5-års periode en jevn vekst. Allikevel uroer det at i gjennomsnitt er kapasitetsøkningen i ferd med å bli større enn etterspørselsveksten for inneværende år. Det betyr at det skal tilføres et stort antall nye gjeste- og overnattingsdøgn for at hotellene skal opprettholde sitt hittil gode belegg. Vil de det? Ja, enkelte vil nok det, men ikke alle.

 

 

Hotellåret 2014 – et konsolideringsår

Vi kommenterte kort at veksten i norsk økonomi gradvis har avtatt det siste halvåret. Hotellene vil antagelig gjenspeile denne utviklingen i form av redusert etterspørsel av bl.a. hotellrom. Slik har så vel hoteller som restaurantnæringen fungert som et slags barometer på aktivitetene på det øvrige nærings- og samfunnsliv.

Der andre trekker frem at 2013 har vært et av de beste årene for norske hoteller, kan det synes som at de kun begrenser denne påstanden til topplinjen. De færreste kan leve av topplinjen. Etter den omfattende omstruktureringen som har foregått fra «beverter- og vertskapsnæring» til en industrialisering av flertallet for norsk hotellvirksomhet, har også kravet til bunnlinjen blitt enda viktigere for eiere som ser på sine investeringeri forhold til andre alternativer. Dette har langt på vei allerede gitt seg utslag i en effektivitsøkning vist gjennom en særdeles god RevPAR. Denne utviklingen vil komme til å omfatte flere driftsendringer i de nærmeste årene.

Summen av alle kostnader og utgifter målt mot den viktigste inntektsenheten, hotellrom, vil være i fokus den kommende tid. Bunnlinjen og inntjening vil her, som i annen næring, være den eneste garantien for en bærekraftig økonomi.

Basert på en helhetsvurdering kan det synes som at inneværende år blir en prøvelse for mange. Lavere etterspørsel og økt tilbudsvekst kan hver for seg og sammenlagt fort gi en annerledes konkurransesituasjon enn hittil. Det kan gi seg utslag i at oppnådd GRP (gj. snittspris) både kan stagnere og i verste fall, også kan bli redusert.

Kanskje noen synes vi er vel dramatisk i våre spådommer, og til de kan vi gjerne si; «vi håper nesten at vi tar feil».

Tilbake
Malmö
Stockholm
Oslo
Sandefjord
EMS Hospitality Advisors