Alt tyder på et nytt, godt år for norsk hotellnæring, men næringen mangler forutsigbarhet

Publisert av Rolf Skodjereite - torsdag 18.februar 2016

Norsk hotell- og reiselivsnæring har gått inn i et nytt hotellår der utsiktene må sies å være lovende. Selvfølgelig er det noen regioner og byer som gjør det bedre enn andre, men på den annen side er utsikten på kort sikt god for å kunne forvente volumøkning for ferie- og fritidssegmentet spesielt. Dette gir håp om at de som har satset på reiseliv som vekstnæring, og attpåtil har fylkes- og kommunale politikere som har tilrettelagt for en reiselivsstrategi, vil være blant de som kan se 2016 lyst i møte.

HRR -Hotell, Restaurant & Reiseliv 2/2016

Der er spesielt to forhold som kan bidra til et godt reiselivsår for inneværende år. En svak norsk krone mot euro, dollar og pund er viktig faktorer som det er naturlig å legge til grunn for fortsatt vekst i antall turister, dvs. ferie- og fritidssegmentet som et kjærkomment vekstområde for reiselivsnæringen. I tillegg oppfattes Norge fortsatt som et trygt reisemål. Indikasjonene i det korte perspektivet lover bra for nok en god sesong. I et lengre tidsperspektiv ligger det likevel et risikobilde som vi skal komme tilbake til. Yrkes-, kurs-/ konferansesegmentet kan det være noe usikkerhet om. Volumøkningen på tilbudssiden kan også skjerpe konkurransen og dermed vil prismekanismen bli brukt.

Hotellbildet har endret seg de senere årene. F.o.m. 2010 har vi 19 færre hoteller på landsbasis, mens antallet nye hotellrom likevel har øket med 8203. I hovedsak har norske hoteller blitt større, men også mer robuste, ved at de volumsmessig er blitt bedre i stand til å betjene det høye kostnadsnivået. Den nye hotellkapasitetens møte med den økonomiske nedturen som rir norsk økonomi- og sam­funnsliv, synes brutal. Dette fremgår også tydeligst der næringslivet har hatt – og fortsatt har – nær tilknytning til olje- og gassrelatert virksomhet. Resultatet viser dels en stagnerende, samt en redusert etterspørsel etter hotellovernattinger.

 

Et representativt bilde over noen byer, samt Svalbard, er vist i det grafiske bildet over. Til sammenligning var gjennomsnittet for hele landet en tilsvarende vekst på 4 prosent.

Ikke alt er mørkt i norsk økonomi. Industri som fiske og havbruk, møbel og mange andre eksportbedrifter opplever økende etterspørsel, takket være en gunstig kronekurs mot de viktigste handelsvalutane. Samtidig pågår det en omfattende omstilling og strukturendring for den olje/gass-avhengige industrien. Slike pros­esser tar dessverre tid. Den gjennomsnittlige inntjeningen det siste året for de mest utsatte områdene skyldes ikke bare inntekstsvikt, men like meget at man har grepet inn med kostnadsreduserende tiltak for sent. Sparetiltakene vi har nevnt tidligere, er også mest skadelidende for norske hoteller lokalisert i kystbeltet hvor olje/gass avhengigheten er størst. Utsikter til fortsatt lav inntektsvekst som følge av stagnasjon i markedet, er et uheldig utgangspunkt. Det er her norsk reiselivsnæring nå ser seg tjent med en gunstig lav krone i forhold til forannevnte valutaer. Dette bør ikke bare begrense seg til flere besøkende turister, men bør vel så meget inkludere ytter­ligere profilering av norsk reiseliv på det internasjonale kongress­markedet. Særlig store norske hotellbyer som Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø, er utmerkede destinasjoner for slike fremstøt. Oslo er allerede stor, i likhet med andre nordiske hovedsteder, som Stockholm, København, Reykjavik og Helsinki. Dette kan bety ytterligere inntekter for å sikre og trygge arbeidsplasser. Igjen må vi gjenta at ikke bare reiselivet, men også andre aktører trenger stimulanser til slikt, men nei, våre politikere på Stortinget innfører flypassasjeravgifter og økte mva-satser. Dette for å få «statsbuds­jettet i balanse». Under ingen omstendighet kan inntjeningsvekst påregnes før variablene mellom inntekt og kostnader blir satt fokus på, dvs konkrete tiltak for å få ned kostnadene. I klartekst også det offentlige forbruk. Forsøk på omstilling av norsk reiseliv blir som galest når utgangspunktet ovenfor trer i kraft.

 

Hotellenes utfordringer - risikofellene

For de siste 6 årene er nettotilveksten ca. 8200 flere hotellrom i markedet. Fra 2014 til 2015 er økningen 983 nye hotellrom, samt at det er under bygging ytterligere 1250 rom som åpnes ila. 2016. Det er å håpe at kroneverdien holder seg lav i forhold til nevnte valutaer i ennå lang tid, men det er en viss risiko for at den ikke gjør det. Likeledes er summen av nye avgifter som økt mva. og flypassasjer­avgift, en annen risikofaktor som tynger prislappen på hva det nor­ske reiselivsproduktet skal få som sluttpris. Den politiske ledelsen er totalt fraværende mht. virkemidler for den sårt tiltrengte omstilling­sprosessen som de hevder er påkrevet for å møte den økonomiske nedgangen. Scenarioet kan fort bli ytterligere forverring i inntjenin­gen for norsk reiseliv, samtidig som tilbyderne av hotellovernattinger møter innbyrdes større konkurranse. Veksten i hotellovernattinger er ikke tilstrekkelig for å dempe konkurransen. Dette har gitt seg utslag i at oppnådd pris per solgt rom har gått ned. Rivaliseringen mellom aktørene er godt synlig i det store bildet, da nesten alle tilbyr samme produkt. I et marked der det skjer, vil diverifisering tvinge seg frem. Nordic Choice Hotels har gjort noe med dette, men også individuelt eide og drevne hoteller. Det er totalproduktet som er salgbart og da bør det skille seg ut fra mengden.

De senere års tilvekst av ny hotellkapasitet, samt pågående bygging og planlegging av enda flere hoteller, vil medføre at tilbudsveksten øker ytterligere i forhold til etterspørselen. Igjen kan vi forvente at prismekanismen blir brukt, ved at tilbudet er større enn etterspørselen, noe som logisk medfører at prisen går ned og derved inntjeningen.

 

 

Markedsutsiktene

Over tid har det skjedd noe med tilbuds- og etterspørselsbildet for norske hoteller. De forskjellige segmentene vi deler markedet inn i, er alle påvirket av ytre forhold – konkurransearenaen. Tilveksten av nye hotellrom er størst i byene. Dette kan bety at den totale romkapasiteten øker med veksten i byene. På landsbasis kan dette bety en eventuell nullvekst i kapasitetsutnyttelsen, dvs. lavere beleggsprosent og skjerpet priskonkurranse mellom hotellene. Det er å håpe at norske kroner forblir svake, for eventuelt å glede seg over økt tilstrømning av utenlandske turister.

Nedenfor vises to grafiske fremstillinger. Først utviklingen på lands­basis målt i antall solgte gjestedøgn for de siste 5 årene, deretter fordelingen av de tre segmentene vi deler overnattingsmarkedet i. Det synes innlysende at det må skapes større vekstforhold for norsk reiselivsnæring. Den store tilveksten av ny hotellkapasitet krever også markedsvekst for reiselivets mange aktører, dvs. kaken må bakes større.

 

I fjorårets artikkel i HRR «Hotellåret 2015 – Tid for konsolidering?» gjennomgikk vi noen av de forhold som påvirker landets økonomiske forhold. Bl.a. viste vi hvordan utviklingen i BNP Fastlands-Norge falt, sammen med det vi i bransjen omtaler som hotellkriser. Fortsatt er det slik at vekstkurvene til hotell- og reiselivsnæringene kan leses som et speilbilde av BNP utviklingen – så også for inneværende og kommende år. Dessverre har vi ikke sett så mye til konsolideringene, ei heller virkemidlene som skal skape vekst i markedene.

 

Hotell- og reiselivsnæringen har en utfordring – manglende forutsigbarhet

En industriell og tjenesteytende omstilling for deler av næringslivet krever incitamenter for å påskynde prosessen. Kun Norges Banks justering av styringsrenten har en viss forutsigbarhet, dvs. et incita­ment for å stimulere økonomien, men også en risiko for at noen kan fristes å låne mer enn de på sikt kan betjene, når rentene stiger igjen. Er det for mye forlangt å anmode våre folkevalgte og den sittende regering om å tenke, samt handle mer pragmatisk?

Til stadighet hører vi gjentagelser om at omstilling ikke bare er viktig, men helt avgjørende for å bevare sysselsetting og trygge arbeidsplasser. Ikke minst i distrikts Norge. Makrotallene som foreligger, dels for inneværende og de kommende to årene, indikerer ikke utsikter til særlig vekst. Det er også grunn til ytterligere bekymring hvis prisen på nordsjøolje i tillegg kan falle helt ned til 20 doller fatet. Ikke bare reiselivsnæringen generelt, men flere regioner i vårt langstrakte land, vil komme under kraftig press. Hittil er det kun en ekspansiv finans­politikk i regi av Norges Bank, som stimulerer den negative effekten av lavere investeringsaktivitet, som følge av lav oljepris per fat olje. Norske kroner er allerede markant svekket, noe eksporterende industri vet å verdsette, men også besøkende turister som velger Norge som ferieland i år og kommende år.

Reiseliv som alt annet næringsliv må ha politikernes støtte og et samlet stortings samstemhet, for å trygge videre velstand og vekst gjennom økt inntjening. Det er nødvendig både for å overleve som bedrift, bevare og trygge arbeidsplasser, samt bevare inntektsgivende industriell- og tjenestenæring utenom olje. Det er forståelig at finanskrisen krever jakt på inndekning av offentlige budsjetter, men så er det dette med omstilling og bevaring av reiselivsnæringen betydning når utgangspunktet mht nevnte økninger blir som galest.

Et reiseliv med ytterligere økninger på merverdiavgift, samt hasteøkning av passasjeravgift for flyreiser, bærer ikke særlig bud om fremtidig forutsigbarhet.

Det kan synes som at ingen fremstår som en dedikert forkjemper for norsk reiseliv. Det er grunn til bekymring. Reiselivets organisas­joner burde ta dette innover seg. En sterk kvinne eller mann, uten en politisk agenda og taktikkeri, ei heller et ego som tar større plass enn reiselivets egentlige utfordringer. Denne debatten bør reiselivets aktører ta mens det er tid.

 

Tilbake
Malmö
Stockholm
Oslo
Sandefjord
EMS Hospitality Advisors