2017 – tid for et lavvekst-scenario for hotellene?

Publisert av Rolf Skodjereite - tirsdag 28.mars 2017

Hotell- og reiselivsnæringen gledet seg stort over antall besøkende til norske hoteller i fjor, men påpekte samtidig at til tross for sterk økning i etterspørselen – oppnådde rompriser øket ikke i samme takt. Lik det eller ei, men romprisene vil ikke øke til samme nivåer som i våre naboland. Det er én av de uheldige effektene av at Innovasjon Norge, sammen med hotell- og øvrig reiselivsnæring, på anmodning fra daværende statsråd Trond Giske i Næringsdepartementet, gjorde et mislykket forsøk på å innføre en offisiell klassifisering for norske hotell- og overnattingsbedrifter i 2009. Det store flertallet av bransjen ønsket en slik klassifisering, men ikke alle, og slik endte det.

HRR -Hotell, Restaurant & Reiseliv 1 /2017

Likevel har de frittstående bookingkanalene tatt ibruk svært mye av det som dannet kjernen i det ovennevnte aktører fremla, etter modell fra det europeiske systemet. Det Norske Veritas var også delaktig for å lage en modell som skulle sikre et best mulig resultat. Det er dette som nå er offisiell klassifisering i Sverige og Danmark. Hotellkjedene fastholder likevel en branding, der kjedene frem-står med ulike hotellkonsepter, eller sagt på en annen måte, ulike produkter, som sammen danner en slags kjede i kjeden. Fordelsprogrammer har i tillegg gjort det attraktivt å skaffe seg et medlem-skap i de respektive kjedene. Denne type merkevarebygging går hånd i hånd med en effektiv salgs- og markedsinnsats, som det kan være vanskelig å skille fra hverandre. Det er her jeg ser for meg at det vil være lettere for gjestene å orientere seg på lik linje med øvrige Europa og våre naboland. Dvs. en klassifisering av hoteller i forskjellige kategorier basert på gitte kvalitetskriterier. Stjerne- klassifisering er det mest brukte rammeverket.

Det finnes i dag ikke ett offisielt globalt system for hotellklassifisering, men mange. I vår verden, Europa – har HOTREC gjort et forsøk på å tilrettelegge for et enhetlig system for å harmonisere de mange nasjonale og regionale systemene som fantes. Syv land, bl.a. Sverige, gjennomgikk en del felles kriterier som førte frem til at man i 2009 dannet Hotelstars Union. Implementeringen startet opp f.o.m. 2010 og har siden den gang fått ytterligere 12 medlem-mer, bl.a. Danmark. Kort oppsummert, systemet er bygget opp slik: 5-stjerners hotell (Deluxe), 4-stjerners (Topp),3-stjerners hotell, (førsteklasses), 2-stjernenes hotell, (Rimelig?) og til sist, 1-stjerners hotell  (Rimelig?).

Hensikten er å kategorisere hotellene inn i prisklasser, men dette har ikke fullt ut blitt omsatt i praksis i Norge. Imidlertid har vi fått en litt overdreven fokusering på Airbnb som hotell- og pensjona-topphold. Delingsøkonomien til tross, er det for artikkelforfatteren innlysende at hvis dette til forveksling tiltar en form som om det var et mindre hotell/pensjonat, så bør det være gjenstand for likebehandling tilsvarende de samme rammebetingelser. Er det derimot én enkelt hybel eller to, bør dette være en akseptabel definisjon på delingsøkonomi uten at en alenemor, eller for den saks skyld – far, skal behøve å bli beskattet av den beskjedne inntekten. Det koster tross alt å være boligeier i dette landet. Nå sier også NHO Reiseliv at det ikke er småfiskene de er ute etter. Det er da enda godt får vi tro. Det er konkurransen mellom hotellene for å fylle opp rommene til anstendige priser som er hovedutfordringen, i en økonomi som muligens vil få utfordringer i de kommende to årene.

 

Markedsutsikter – tilbud og etterspørsel

Over tid har det pågått en sanering av mindre og til dels lite egnede - til mer bærekraftig og tidsmessige hoteller. Fremfor alt er ny tilvekst lokalisert til byer og trafikknutepunkter der etterspørselen er – og fortsatt forventes og øke. 

 

De større byene har hatt en sterk tilvekst av hotellkapasitet de siste årene, noe som automatisk fører til økt konkurranse. Den samlede etterspørselen har øket, men ser en nærmere på tallene bak veksten, er det nesten utelukkende ferie/fritidssegmentet som har økt. En viktig støttespiller til denne utviklingen har vært svekkelsen av den norske kronen mot viktige valutaer som Euro, USD og andre. Både i 2015 og 2016 påpekte vi den svake utviklingen i BNP i Fastlands-Norge. Den 9. februar i år bekreftet SSB at den samlede veksten for 2016 var på beskjedne 0,8 prosent. Kronen har også en tendens til å styrke seg i takt med olje-prisen. I fjor på denne tid lå prisen +/- 30 USD/fatet og i dag  ligger den på ca. 54 USD. Kronen har styrket seg noe, men utsiktene videre for dette året synes ikke å bli dramatiske for reiselivsnæringen. Prisstigning, dvs. at vi har vendt oss til å øke prisen på varer og tjenester stort sett tilsvarende inflasjonsøkningen. For i år forventes inflasjonen å ligge på ca. 2 prosent. Prisøkning utover dette må i så fall dokumenteres ved å tilby klart bedre varer og tjenester. Undertegnede er av den oppfatning at snittprisene per solgt rom i både Sverige og Norge først ble synliggjort og  diversifisert etter at de innførte hotellklassifiseringen, som beskrevet innledningsvis. Hotellromsprisene i norske byer er påfallende lave og vil fortsette å være det med den sterke tilveksten vi ser komme.

“Det er grenser for hvor lenge en næring kan vokse kun basert på økte priser”.

Veksten for norsk reiseliv har de siste to årene hatt en betydelig drahjelp av en svekket norsk krone. Det er denne drahjelpen som norsk reiseliv og hotellnæringen spesielt bør frykte mest i nærmeste fremtid. I tillegg har vi gjennom flere år hatt en nettotilvekst av ny hotellkapasitet, enten i form av utvidelser, eller vekst av nye hoteller og da spesielt i byene. Et betydelig antall hoteller i de større byene har stengt i løpet av 2016, og vil fortsatt være stengt i 2017, som følge av pågående og betydelige oppgraderinger. Derfor har vi ennå ikke sett effekten av ny tilvekst i mange av de samme byene, men i løpet av inneværende og neste år, vil dette komme til uttrykk. Det er mitt inntrykk at vi vil oppleve at kapasitetsutnyttelsen vil bli redusert, som følge av at tilbudet vil være større enn etterspørselen. Dette vil legge press på prisene, og det er trolig at næringen vil oppleve at prisen per solgt rom i det store og hele vil forbli på rundt dagens nivå.

 

Kapasitetstilveksten forventes å bli større enn etterspørselen

Grafikken til venstre viser dels historikken av det samlede antall tilbudte, og tilsvarende solgte romdøgn, for siste 4-års periode. For inneværende og neste år, vises et scenario der prognosene, hensyntatt en sterk tilvekst av ny tilbudskapasitet, samt en styrket krone, men enda mer priseffekten ved at tilbudet forventes større enn etterspørselen, vil slå ut i fortsatt lave oppnådde priser per solgt rom.

Tilsvarende vil dette også kunne gi en pekepinn på kapasitetsutnyttelsen og Rev PAR for samme periode. (Se grafikk)

Markedssegmentet ferie- og fritid er det eneste som har hatt noen særlig vekst de siste årene. Derfor ansees risikoen for videre vekst å være knyttet opp mot fortsatt drahjelp av en svekket norsk krone. Hva som blir fasit er ennå tidlig å fastslå, men som nevnt, det norske reiselivsåret kan fortsatt bli et godt år for reiselivs- og hotell-næringen også for 2017. For å vise hvor sårbar vår næring er, kan det være en påminnelse å synliggjøre hva som har skjedd for de tre segmentene vi deler markedet inn i for hotellene i perioden f.o.m. 2014 og t.o.m. 2016. Der er ferie/fritid den store vinneren, mens yrkestrafikken er taperen. Kurs- og konferansemarkedet er derimot stabilt. Sårbarheten er påfallende stor.

Tilbake
Malmö
Stockholm
Oslo
Sandefjord
EMS Hospitality Advisors